Astma

Kort sammendrag av behandlingsavsnittet:

Farmakologisk vedlikeholdsbehandling med:

  1. Inhalasjonssteroid (ICS) og ß2-stimulerere ved behov. Ved mer hyppige plager:
  2. Inhalasjonssteroid (ICS) regelmessig og ß2-stimulerere ved behov.
  3. Inhalasjonssteroid i lav-middelhøy dose + langtidsvirkende ß2-stimulerere LABA. Ev. tillegg av leukotrienreseptoragonist (LTRA) montelukast og/eller langtidsvirkende antikolinergika LAMA tiotropium.
  4. Mange har en rhinitt som trenger å behandles med nasal steroid og/eller antihistamin.
  5. Ved fortsatte plager må du konsultere spesialist.

Inhalasjonsteknikken avgjørende ved behandling. Kontroller inhalasjonsteknikken.

Ved luftveisinfeksjoner: Øk dosen inhalasjonssteroid. Ev. peroral steroid.

Definisjon

Heterogen sykdom med jevnlige luftveissymptomer og foranderlig luftveisobstruksjon. Som regel foreligger en kronisk luftveisinflammasjon. Astma deles ofte inn i undergruppene:

* Allergisk astma som regel med tidlig debut, allergi, ev. atopi og eller allergisk rhinitt. Ofte god respons på ICS.

* Ikke-allergisk astma, dårligere respons på ICS.

* Sent debuterende astma uten samtidig allergi. Vanskeligere å få god behandlingseffekt.

* Astma med permanent luftveisobstruksjon. Etter lengre varighet og vevsforandring i luftveiene.

* Astma med overfølsomhet for NSAID, ofte med nesepolypper og eosinofili.

* Anstrengelsesutløst astma.

* Yrkesastma relatert til eksponering i sitt yrke.

For diagnose kreves symptomer fra luftveiene og:

  1. Reversibilitet: For voksne > 12 % forbedring av FEV1 og minst 200 ml ved inhalering av ß2-stimulerere (0,4 mg salbutamol eller 1 mg terbutalin, vent 15–20 minutter, beste av tre tester både før og etter ß-2-stimulerere). Tilsvarende for PEF er > 15 % økning eller > 60 liter/minutt.
  2. Variabilitet: Mål PEF, høyeste verdi av tre blås, 2–3 ganger daglig. Høyeste PEF (etter inhalering av ß2-stimulerere minus laveste PEF før inhalering av ß2-stimulerere), dividert med middel-PEF. Hvis > 20 % = signifikant variabilitet, dvs. reversibel luftveisobstruksjon.

Imidlertid har PEF-måling større variabilitet, og som underlag for diagnosen brukes i dag spirometri i stedet.

Astmadiagnosen støttes av:

* Reversibilitetstest ifølge ovenstående.

* Subjektiv positiv effekt av innsatte astmamedisiner.

* Positiv steroidtest med FEV-økning 12 % og ≥ 200 ml  etter prednisolon 30 mg daglig i 2 uker.

* Positiv metakolin-, histamin- eller anstrengelses-test.

Diagnosen barneastma stilles ved henholdsvis 3. luftveisobstruktive anfall hos barn under 2 år og ved første obstruktive anfall på barn under 2 år hvis de allerede har eksem, matallergi eller annen allergi. Ved første obstruktive anfall og > 2 år kan astmadiagnose settes.

Ukontrollert astma
hos voksne

7 spørsmål som tester dine kunnskaper om ukontrollert astma hos voksne